Litt bedre, men stress

Først vil jeg si at jeg har det litt bedre nå. Man kan egenltig ikke forvente at alt skal være som en dans på roser bestandig! Fikk snakka skikkelig sammen med Calla, og det hjalp. Vi fant ut at noe av problemene kan være en form for hjemlengsel. Du kan på en måte ha det uten at du vet det selv! Men nok om det. Som jeg sa går det bedre! Liker ikke å skrive deppresive innlegg jeg :D Btw: jeg vil komme med litt skryt til meg selv som har blitt litt flinkere til å oppdatere bloggen over nyttåret! Har hatt litt mer inspirasjon i det siste, selv om det egentlig ikke er så mye mer å skrive om.

Jeg må si at Lørdag, med Honors Band var litt av en opplevelse! Jeg er vant til seminarer og sånt styr fra før, men her var vi liksom så mange. Og de fleste er veldig gode! Får bare en sånn god frysning i kroppen når vi går opp i den crescendoen i As Summer Just Began, som er en kjempefin sang til minne om James Dean! Skulle likt å sitte sammen med publikum og hørt den derifra... Vi spillte også diverse sanger/danser fra forskjellige land i Europa. Avsluttningen var marchen Rough Riders. Det er noe jeg fortsatt ikke skjønner med amerikanere, når de spiller en march så skal det alltid være så utrolig stresset og kjempefort! Var ikke nok å telle den i 2, men i 1, 1, 1, 1! (Dere som ikke er korpsfolk skjønner sikkert ikke dette, beklager) Også stoppa vi helt opp, før vi spillte det siste verset så fort som over hodet mulig! Fjoh! Tok det så lang tid altså?

Ellers hadde jeg en fantastisk dag i Madison igår. Det er alltid så utrolig kjekt å treffe gjengen igjen, jeg kan nesten ikke vente til neste gang! Det første vi gjorde var å stoppe med Marina's vertsfamile (hun er fra Frankrike) som bodde rett utenfor byen i et kjempefint og fancy hus! Etter vi spiste lunch der dro vi inn til byen og til Kohl Center for å se Wisconsin Badgers spille mot Michigan Wolverines. Jeg tror The Badgers vant 57 -54, hvertfall noe i den dur. De ledet helt fra begynnelsen, men mot slutten begynte The Wolverines å ta dem igjen, så det ble ganske spennende! På grunn av at vertsmoren til Cindy (fra Belgia) hadde jobb der, var vi så heldige at vi fikk gratis bllietter, men ikke nok med det: Vi fikk suite-plasser!! Det vil si at vi hadde vårt eget rom, med et bad, klesskap, sofa, tv, kjøleskap med gratis drikke og snacks! Vi hadde også bedre seter, og nesten som en balkong. Sånne billetter koster vanligvis rundt $60 så jeg følte meg rent spessiell jeg :D







Jeg har også et par videoklipp fra pausen mellom omgangene. En liten del av University of Wisconsin's orkester spillte når de hadde timeout og sånn. Den andre var av en kjempekul fyr som spillte på et keyboard med hjelp av tennisballer. (Litt vanskelig å forklare før du har sett videoen selv) Videoene er nå litt for store til å laste dem opp her, så jeg må finne en måte å krympe dem på. Men nå er det ganske sent, så det får heller bli etter skolen imorgen.

Dagen var også litt trist. Marina, Cindy og Marco (fra Brasil) reiste bare til USA for et semester, så nå skal de snart dra hjem igjen. Er ikke gøy å tenke på at du sannsynlig vis aldri kommer til å treffe igjen de fleste av de du blir kjent med her borte. Føler at det ikke er lenge før det er min tur heller. Men jeg har god tro på en del Reunion's etter hvert!





Litt stress idag. Har litt masse lekser akkurat nå. Og nå som det skal bli iskaldt her borte, måtte det naturlig vis bli noen problemer med sentralfyringen. Håper vi får fikset det til den ekstreme kulda kommer!

Men nå er det Bysselalle... God natt!