Gjengen møttes oppe hos Stine ikveld, vi kjøpte inn ingredienser og lagde sjokolademuffins, vi spillte Ludo og kort, og vi spiste tyggis og pastiller, vi lo og skravla, og vi hørte på "Highwayman" Men så kom de stundene når alle ble sympatiske og helt stille... Alle begynner å tenke på hva som faktisk var i ferd med å skje. Stine drar til Tyrkia og Kjetil og Gjøran drar til England om en uke, da får jeg ikke se dem mer i år heller. Etter hvert kommer dagen da man må ta farvell med Ingar også. Stemningen i bilen når vi kjørte de siste rundene var kjempetung. Alt var så stille, og man skulle bare ønske at man aldri kom tilbake til krysset til Rindal Sentrum! Highwayman gikk på repeat hele veien, noe som førte til at Highwayman er en veldig spesiell sang for meg nå. Den betyr så utrolig mye for meg. Hver gang jeg hører den, kommer jeg nok til å tenke på oss "gjengen" Jeg føler litt at hele gjengen vil gå litt i oppløsning nå. Vi drar liksom hver vår vei... Men vi MÅ samles igjen en gang i blant og ha sånne koselige kvelder og stunder som vi har hatt i det siste nå. Det vennskapet som vi har fått i løpet av det siste skoleåret nå er helt unikt. Jeg har aldri hatt så gode venner som jeg kan stole 100% på før. Dere skal vite hvor stort jeg setter pris på vennskapet vårt! Dere vet hvem dere er...
Runar, Kjersti, Natasha, Stine
Kjetil, Erling, Stine, Ingar
Nå er det 20 dager og 18 timer til jeg forlater mitt trygge hjem her i Surnadal og reiser til Oslo, for så om noen dager å reise ut i verden. Tida flyr... Men jeg tror nok jeg bør legge meg nå jeg da. Natta.
Stinemor;
I guess this is our farewell... I'm going to miss you all so much!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar